torsdag 15. januar 2009

Problemet med Mrs Dalloway er at jeg ikke liker Clarissa Dalloway. Hun er kjedelig og irriterende, død som en sild. Sally Seton, derimot! Og Septimus, shell-shock mannen, er egentlig den med den mest levende indre dialogen. "...The supreme secret must be told to the Cabinet; first, that trees are alive; next, there is no crime; next, love, universal love, he muttered...". Peter Walsh er også funky. Han er så menneskelig, han fikler med lommekniven. Håper han ikke gjør noe teit(ere) , jeg vil like ham. Jeg håper han gjør skandale.

Dessuten får alt snakket om Hyde Park meg til å savne London.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar