Oppsummering: januar

1. Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg
   Gråt jeg: Nei
   Lo jeg: Nei
   Kastet jeg den i veggen: Like før
   Har den gjort noe med meg: Bruk alltid beskyttelse barn. Og hvis du først gjør noe feil (her: usikker sex), så gjør du det i alle fall ikke igjen
   Jeg følte noe på side: Da Anette fortalte om livet sitt, ja - den siden, ja
   Terningkast: 4



2. Det er helt sant av H.C. Andersen
3. Den lille piken med fyrstikkene av H.C. Andersen
4. Prinsessen på erten av H.C. Andersen
5. Grantreet av H.C. Andersen



6. Å av Knut Nærum
   Gråt jeg: Nei
   Lo jeg: Ja
   Kastet jeg den i veggen: Nei, den er signert og Kristins, så det turte jeg ikke
   Har den gjort noe med meg: Jeg må lese flere bøker, tonnevis av referanser jeg ikke tok
   Jeg følte noe på side: Det julebrevet, husker ikke hvor, tehe
   Terningkast: 5



7. Frognerfitter Alexia Bohwim
   Gråt jeg: Nesten, Susy dør jo!
   Lo jeg: Nei
   Kastet jeg den i veggen: Er ikke av den typen merker jeg nå
   Har den gjort noe med meg: Jeg skal aldri skrive en så teit bok
   Jeg følte noe på side: Siste kapittel hvor Susy er glad og du vet at hun kommer til å dø
   Terningkast: 3
   (Lengre anmeldelse av Frognerfitter kommer, jeg lovte @SerendipityCat det. Fnis.)

Mrs Dalloway – Virginia Woolf

Jeg følte noe først på side 47. Det er bedre enn Howards End av E.M Forster, hvor jeg først følte noe på side 146, men det hjelper ikke så mye når hun skuffer sånn. Dette er mitt første møte med Virginia, jeg trodde hun var litt mer awesomesauce. Alle de kvinnelige karakterene man kommer i hodet på (Clarissa Dalloway + Rezia først og fremst) er dritkjedelige. Septimus Smith og Peter Walsh er de mest spennende, de har tanker som passer til stream of conciousness. Om tankene dine går fra gamle kjærester til nye kjærester til hvor lei deg du er til den fine kjolen din, så passer ikke tankene dine til SOC. Sorryborry. Jeg ble lei meg da Septimus døde, jeg liker at det ikke var noe sentimentalitet, men det kunne vært gjort så mye mer ut av. Patos er bra i små til middels porsjoner. Jeg vil gjerne huske boka etterpå. Beklager, Virgina, dette er ikke en sjelsettende opplevelse. Jeg hadde bare sympati med Mrs Dalloway da hun tenkte at festen hennes kom til å floppe.

Gråt jeg: Nei
Lo jeg: Nei
Kastet jeg den i veggen: nei
Har den gjort noe med meg: jeg vil bli som Sally Seton.
Jeg følte noe på side: 47
Terningkast: 4

SPOILER ALERT SPOILER ALERT










Hallo, Septimus døde! NEEEEEI!

/Spoiler alert

Lingering in a Silk Shirt - Walta Borawski (diktsamling)

Det føles litt unaturlig å skulle lese en diktsamling fra perm til perm. Jeg pleier å plukke.

WALTA BORAWSKI, JEG ELSKER DEG. Han er fantastisk. Han bruker dagligdagse ting, han forteller hva han har på seg og svipper innom kjærlighet, og jeg sitter på gulvet og stortuter og klarer nesten ikke komme meg på jobb.

Gråt jeg: Visst fan.
Lo jeg: Litt
Kastet jeg den i veggen: Nei, men jeg skviste den inn i puppene.
Har den gjort noe med meg: Jeg skrev fire dikt.
Fikk jeg varige mén av den: Ja.
Terningkast: 6

Frognerfitter har så simpelt språk at jeg nesten dør på meg.

Leste ut Å i natt, den var ikke særlig lang. Men veldig morsom. Nå skal jeg begynne på Frognerfitter. (Bokstavrim! <3<3)

Begynte å lese Å av Knut Nærum. Ble trøtt.

Endelig ferdig med Charlotte Isabel Hansen. Ble skuffet over slutten. Rart de ikke lærte fra forrige gang. Det er ingen ordentlige mennesker som heter Charlotte Isabel Hansen heller. Litt skuffende. Kanskje jeg skal få meg en baby.

Likte Jarle bedre da han hadde hår. Men boken har mer potensial enn jeg trodde, tror jeg.

Jukset litt. Leste fire bøker av H.C. Andersen i går. Heholdsvis Det er helt sant, Den lille piken med fyrstikkene (ikke svovelstikkene, sikkert en nyere versjon), Prinsessen på erten og Grantreet. Likte best prinsessen på erten, hun hadde rødt hår på bildene nemlig.

Problemet med Mrs Dalloway er at jeg ikke liker Clarissa Dalloway. Hun er kjedelig og irriterende, død som en sild. Sally Seton, derimot! Og Septimus, shell-shock mannen, er egentlig den med den mest levende indre dialogen. "...The supreme secret must be told to the Cabinet; first, that trees are alive; next, there is no crime; next, love, universal love, he muttered...". Peter Walsh er også funky. Han er så menneskelig, han fikler med lommekniven. Håper han ikke gjør noe teit(ere) , jeg vil like ham. Jeg håper han gjør skandale.

Dessuten får alt snakket om Hyde Park meg til å savne London.

Begynte ordentlig på Charlotte Isabel Hansen i går. Tror ikke den har særlig potensiale.

Jeg orker ikke å lese Per Gynt, så jeg hører den på lydbok. Jeg blir helt gal, de snakker sånn:
Per: "Har du sett den, GJENDIGEGGEN? Den er.... HALVE MILEN LANG!!!111en"
Mor Åse: "ÅH JA, ÅH ÅH ÅH JAAAAAHHHH!"

2+2 = 5

Den første boka i år ble 1984 av George Orwell. Den var overaskende ekkel. Så ekkel at jeg ikke vil snakke om det. "How many fingers, Winston?"

Hei. Vi skal lese 100 bøker i 2009. Det blir kult.