Jeg elsker Helene Uri!

Holder fortsatt på med Fittstim. I dag sa Jasmina æsj fordi hun syntes forsiden var så ekkel.

Nå er jeg ferdig med A Streetcar Named Desire. Stakkars Blanche. Jeg begynte å lese den fordi Stanley Raymond Kowalski fra Due South (Kanadisk fjernsynsserie) er oppkalt etter Stanley Kowalski. Due South-versjonen er litt søtere, må jeg si. Jeg skulle gjerne sett ASND på teater, det er sikkert intenst.

Nå holder jeg på med Dyp rød av Helene Uri. Det er fascinerende å like en så ufordragelig karakter som Gina. Herlig.

Recap (fordi det er crime med norsk)

1: 1984, George Orwell

Gråt jeg: noe hysterisk
Lo jeg: nei
Kastet jeg den i veggen: nei.
Fikk jeg varige mén av den: matte har blitt enda eklere enn før. Jeg er mindre glad i sammensatte ord.
Jeg følte noe på side: fire, omtrent.

En utrolig sterk fortelling, men han er ingen Oscar Wilde. ”De likte hverandre. De ble shæshter. Det var vanskelig. De ble tatt.” Veldig minimalistisk. Litt kjedelig språk, Orwell, men du gjør opp for det med pur NASTY. Skal du skrive skrekk, les Orwell. Og Dahl, selvsagt. Hovedpersonene snakker hele tiden om at de kommer til å bli tatt, leseren venter sammen med dem. Da han ekle sier ”du vet hva som er på rom 101” tror du at det blir mer spennende om du ikke får vite det. Så får du vite det, og det er enda verre. To pluss to er fire, for faen.

2: Lingering in a Silk Shirt, Walta Borawski
3: Mrs Dalloway, Virginia Woolf

4: Peer Gynt, Henrik Ibsen

For å være helt ærlig, så synes jeg ikke den er så bra. Den glimter til (bukkerittet, bøygen, Anitra, vitenskapsmannen, løken), selvfølgelig, det er jo Ibsen. Titus av Mozart var bra fordi det var Mozart, opera er fortsatt irriterende. Jeg hørte den på lydbok, stemmene var veldig anmassende. De får i hvert fall frem hvor slem Peer kan være, men må ALT være like INTENST hele TIDEN?

Gråt jeg: Nei
Lo jeg: Litt
Kastet jeg den i veggen: Litt vanskelig. Fikk lyst til å slå skuespillerne innimellom, men det er jo ikke Ibsens feil.
Fikk jeg varige mén av den: Vel, pappa siterer Peer Gynt for å få meg til å drikke tran…
Jeg følte noe: Kap. 19
Terningkast: 4-

Oppsummering: januar

1. Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg
   Gråt jeg: Nei
   Lo jeg: Nei
   Kastet jeg den i veggen: Like før
   Har den gjort noe med meg: Bruk alltid beskyttelse barn. Og hvis du først gjør noe feil (her: usikker sex), så gjør du det i alle fall ikke igjen
   Jeg følte noe på side: Da Anette fortalte om livet sitt, ja - den siden, ja
   Terningkast: 4



2. Det er helt sant av H.C. Andersen
3. Den lille piken med fyrstikkene av H.C. Andersen
4. Prinsessen på erten av H.C. Andersen
5. Grantreet av H.C. Andersen



6. Å av Knut Nærum
   Gråt jeg: Nei
   Lo jeg: Ja
   Kastet jeg den i veggen: Nei, den er signert og Kristins, så det turte jeg ikke
   Har den gjort noe med meg: Jeg må lese flere bøker, tonnevis av referanser jeg ikke tok
   Jeg følte noe på side: Det julebrevet, husker ikke hvor, tehe
   Terningkast: 5



7. Frognerfitter Alexia Bohwim
   Gråt jeg: Nesten, Susy dør jo!
   Lo jeg: Nei
   Kastet jeg den i veggen: Er ikke av den typen merker jeg nå
   Har den gjort noe med meg: Jeg skal aldri skrive en så teit bok
   Jeg følte noe på side: Siste kapittel hvor Susy er glad og du vet at hun kommer til å dø
   Terningkast: 3
   (Lengre anmeldelse av Frognerfitter kommer, jeg lovte @SerendipityCat det. Fnis.)

Mrs Dalloway – Virginia Woolf

Jeg følte noe først på side 47. Det er bedre enn Howards End av E.M Forster, hvor jeg først følte noe på side 146, men det hjelper ikke så mye når hun skuffer sånn. Dette er mitt første møte med Virginia, jeg trodde hun var litt mer awesomesauce. Alle de kvinnelige karakterene man kommer i hodet på (Clarissa Dalloway + Rezia først og fremst) er dritkjedelige. Septimus Smith og Peter Walsh er de mest spennende, de har tanker som passer til stream of conciousness. Om tankene dine går fra gamle kjærester til nye kjærester til hvor lei deg du er til den fine kjolen din, så passer ikke tankene dine til SOC. Sorryborry. Jeg ble lei meg da Septimus døde, jeg liker at det ikke var noe sentimentalitet, men det kunne vært gjort så mye mer ut av. Patos er bra i små til middels porsjoner. Jeg vil gjerne huske boka etterpå. Beklager, Virgina, dette er ikke en sjelsettende opplevelse. Jeg hadde bare sympati med Mrs Dalloway da hun tenkte at festen hennes kom til å floppe.

Gråt jeg: Nei
Lo jeg: Nei
Kastet jeg den i veggen: nei
Har den gjort noe med meg: jeg vil bli som Sally Seton.
Jeg følte noe på side: 47
Terningkast: 4

SPOILER ALERT SPOILER ALERT










Hallo, Septimus døde! NEEEEEI!

/Spoiler alert

Lingering in a Silk Shirt - Walta Borawski (diktsamling)

Det føles litt unaturlig å skulle lese en diktsamling fra perm til perm. Jeg pleier å plukke.

WALTA BORAWSKI, JEG ELSKER DEG. Han er fantastisk. Han bruker dagligdagse ting, han forteller hva han har på seg og svipper innom kjærlighet, og jeg sitter på gulvet og stortuter og klarer nesten ikke komme meg på jobb.

Gråt jeg: Visst fan.
Lo jeg: Litt
Kastet jeg den i veggen: Nei, men jeg skviste den inn i puppene.
Har den gjort noe med meg: Jeg skrev fire dikt.
Fikk jeg varige mén av den: Ja.
Terningkast: 6

Frognerfitter har så simpelt språk at jeg nesten dør på meg.